Generelt om hårtap

Å miste hår er helt normalt for kvinner og menn i alle aldre. Mange som opplever å miste hår, enten helt eller delvis, ønsker kunnskap om årsaken og hjelp til å finne en løsning. Mer hjelp enn din vanlige frisør kan gi deg.

Selv om ikke alle lar seg sjenere av hårtap, betyr håret mye for mange. Hårtap oppleves ofte som svært utfordrende og de fleste ønsker å finne en løsning. Enkelte opplever bekymringer, manglende selvtillit og redusert livskvalitet som følge av hårtap. Da kan det være godt å vite at det finnes spesialister som kan hjelpe.

 

Løsninger mot hårtap | Normal hårsyklus | Hvordan unngå hårtap? | Hvordan mestre hårtap | Hvor lenge varer hårtap? | Når begynner hårtap? | Er hårtap arvelig? |Medisinsk behandling Når bør du søke lege? | Hva kan legen gjøre? | Årsaker til hårtap | Arvelig hårtap og androgen alopeci | Hormonforandringer | Sykdom og infeksjoner | Medisinering | Feilernæring og hårtap | Akne nekrotika | Arrdannende hårtap | Central centrifugal cicatricial alopecia | Dissecting cellulitis | Frontal fibroserende alopecia | Graham Little Syndrom | Lichen planopilaris |  Piedra | Pityriasis amiantacia | Pseudopelad |  Tichomycosis axillaries | Trichotillomani - hårnapping

 
Hva er normalt håravfall?

Hårtap kalles i medisinsk terminologi for alopeci. Det hårtapet man normalt ser hos svært mange menn, og i høyere alder også hos kvinner, kalles androgen alopeci. 75 % av menn og 20 % av kvinner i vår verdensdel rammes av androgen alopeci. Hos 5 % starter hårtapet før 20 årsalderen. Ved 60 årsalderen har 40 % av kvinnene et håravfall som oppleves kosmetisk skjemmende.

 

Generelt kan vi si at hårtap starter når hårsekker som tidligere har produsert friske hår begynner å produsere kortere og svakere hår. Prosessen kalles miniatyrisering. Etterhvert vil hårsekkene kun produsere veldig tynne, korte og nesten usynlige hår, eller helt stoppe hårproduksjonen.

 

Selv om det er helt naturlig å miste litt hår hver eneste dag, vil mange miste mer hår enn andre. For noen er dette helt uproblematisk, for andre kan det oppleves vanskelig. I gjennomsnitt mister vi rundt 100 hårstrå i løpet av en dag, noen ganger flere. Men i perioder kan man oppleve å miste mer enn normalt. Årsakene kan i slike tilfeller skyldes stress, feilernæring, sykdommer eller andre faktorer. Både menn og kvinner kan oppleve å miste håret gradvis uten at det kommer tilbake.

 

For mange av oss har håret stor kosmetisk betydning. Tap av hår er derfor ikke sjelden årsak til bekymringer. Hårtap kan være arvelig, men det kan også skyldes sykdom, stress, sterk solbestråling, bivirkninger av medisiner, forhøyet kroppstemperatur og hormonendringer, for å nevne noe.

Tallrike kurer for å motvirke hårtap har blitt lansert, men felles for de hittil kjente kurene er at de i liten grad gir deg ditt eget hår tilbake slik det en gang var.

 

 

Det finnes gode løsninger mot hårtap

Du er velkommen til en uforpliktende konsultasjon hos ditt nærmeste Apollo Hårsenter. Da vil du møte en dedikert, profesjonell og motebevisst hårspesialist som forstår din situasjon. Vi vet hva som kan gjøres og hvilke løsninger som møter dine ønsker og behov. Vi har et komplett tilbud av spesialdesignede hårsystemer/hårdeler, godt tilpassede parykker, hodebunnsanalyse og -behandling, samt hårtransplantasjon. Sammen finner vi ut hva som er best for deg.

Bestill en uforpliktende konsultasjon

Våre spesialister kan hjelpe deg med gode løsninger som møter dine ønsker og behov

 

Normal hårsyklus

Alle mennesker er født med et bestemt antall hår (hårfollikler) i hodebunnen. Disse fortsetter å produsere nytt hår gjennom hele livet. Hårene vokser fra hårroten med en normal hastighet på rundt 1 cm i måneden, eller rundt 0,35 mm hver dag.

 

Den normale vekstsyklusen til et hår varer fra 2 til 5 år og sørger for vedvarende hårvekst i hodebunnen. Den anagene fasen er den første og lengste fasen der et hår aktivt vokser. Etter den aktive vekstfasen går håret over i den katagene fasen, som kun varer i noen uker. I denne fasen vil hårroten bevege seg mot hudoverflaten. Håret går da inn i en dvale, eller hvileperiode (telogen fase), som ender med at håret faller av. Etter dvaleperioden dannes et nytt hår i hårroten, og den anagene vekstfasen begynner på nytt.

 

Til ethvert tidspunkt har vi hår som er i alle de ulike fasene, noe som sikrer at det normalt alltid er fullt av hår som går ut fra hodebunnen. Hos menn med anlegg for skallethet er den anagene voksefasen forkortet. Hårene vokser til en kortere lengde og faller av hyppigere, noe som resulterer i hårløse områder på hodet. Hårtapet starter oftest ved tinningene og på toppen av hodet.

 

 

Hvordan unngå hårtap?

I utgangspunktet er det lite du kan gjøre for å unngå normalt hårtap (androgen alopeci). Det beste du imidlertid kan gjøre for å redusere mulighetene for hårtap er å leve et normalt og sunt liv, hvor balansen mellom jobb, familie, venner og andre interesser er godt ivaretatt. Variert og ernæringsriktig mat og drikke er alltid bra. Ta vare på fysisk helse ved å trene regelmessig med en treningsform du liker. Sørg for nok søvn. Finn de metodene som reduserer det du måtte oppleve som negativt stress i hverdagen.

 

Vær forsiktig med alkohol og bruk av medikamenter. Mangel på visse vitaminer og mineraler kan i noen tilfeller ses i sammenheng med håravfall. For eksempel er flere B-vitaminer viktige for å bevare normal hårvekst.

 

Vask og stell håret og hodebunnen regelmessig med produkter tilpasset din hårtype. Bruk skånsomme og pleiende hårprodukter. Unngå kjemisk behandling av håret i form av permanent, farging eller bleking. Unngå hyppig varmebehandling med for eksempel hårruller eller varmebørste.

 

Følges disse allmenne rådene vil du generelt ha gode forutsetninger for å leve et godt liv, både fysisk og mentalt. Og håret vil ha normalt gode levekår.

 

Hvordan mestre hårtap?

Om du skulle oppleve hårtap bør du kanskje først og fremst ta stilling til hva slags følelser hårtapet vekker hos deg. Om du ikke sjeneres av eller opplever ubehag med ditt hårtap kan du fint gå uten hår. Det er i seg selv ikke farlig. At du føler deg vel, er det som teller. Det kan likevel være klokt å la din fastlege få hjelpe deg til å finne årsaken til ditt hårtap og svare på spørsmålene du måtte ha.

 

Noen aksepterer og lever normalt med det, men mange synes det kan være vanskelig å håndtere hårtap. Sørg for å fortelle til legen om du har problemer med mestring eller føler deg deprimert. Legen kan finne årsaken til hårtapet, veilede og eventuelt henvise deg til en psykolog eller en støttegruppe. Å møte andre mennesker som sliter med hårtap kan være til stor hjelp.      

 

I dag er det kanskje mer vanlig enn folk flest tror at de med hårtap bruker hårløsninger, parykker eller caps for å skjule hårtap. Mange gjennomfører en hårtransplantasjon, også når det gjelder skjeggvekst og øyenbryn. Du kan også, i samråd med lege eller hudlege, prøve medisinsk behandling. Men så langt er det dessverre lite som tyder på at medisinsk behandling gir deg håret varig tilbake. Ingen kjent legemiddelbehandling får hår til å gro på skallet isse. Behandlingen må av den grunn startes tidlig og må opprettholdes for varig effekt. Vær klar over at legemidler ofte kan ha uønskede bivirkninger.

 

Mange menn (og noen kvinner) velger å barbere hodet i håp om, og i påvente av, at håret skal begynne å vokse. Men husk å bruke solkrem for å unngå solskader hvis hodebunnen er barbert. Sminke og midlertidige tatoveringer kan skjule tapte øyenbryn.

Marie (70)

“Jeg gikk ikke ut hvis det regnet eller blåste, av frykt for at hårtapet skulle synes.”

» Les mer

Hvor lenge varer hårtap?

Hårtap kan ofte være forbigående. Mange som opplever hårtap får tilbake håret uten behandling. Men ikke alle. Det avhenger av hva som er årsaken. Hvis du bare har noen små flekker med hårtap, er det gode sjanser for at håret vil vokse ut av seg selv. 4 av 5 personer med små flekker, grunnet alopecia areata, får full gjenvekst i løpet av et år. Gjenveksten starter vanligvis etter tre måneder.

 

Håret kan ofte være hvitt eller tynt når det først vokser ut, før det får tilbake sin normale farge og tykkelse. Hvis hårtapet er mer utbredt, kan du fortsatt få tilbake full gjenvekst, men i mange tilfeller er dette dessverre ikke så sannsynlig. De fleste mennesker med alopecia areata har mer enn én episode av hårtap i løpet av livet. Men uansett hvor langvarig hårtapet ditt er, er det en mulighet for at håret vokser ut igjen.

 

Når begynner hårtap?

De aller fleste menn vil på et eller annet tidspunkt få androgen alopeci, som er den vanligste formen for hårtap. Dette hårtapet skyldes en arvelig bestemt, økt følsomhet for mannlige kjønnshormoner (androgener) og er helt normalt og helt ufarlig. Tidspunktet når prosessen starter varierer sterkt. Hos  5 % starter hårtapet før 20 årsalderen.

 

I de aller fleste tilfeller starter tilstanden i 20-30 årsalderen og følger gjerne et karakteristisk mønster. Hos kvinner skjer denne formen for hårtap som regel i høyere alder. Først utvikles det høye tinninger slik at hårgrensen får en slags M-form. De hårene som er igjen er ofte finere og gror ikke like raskt som før. Etterhvert blir håret tynt også på toppen av hodet og til slutt når de to vikende hårgrensene sammen og danner den karakteristiske skallete issen med en hesteskoformet hårkrans rundt hodet.

 

Er hårtap arvelig?

Hårtap kan være arvelig og kalles da for androgen alopeci. Dette er helt ufarlig. Den mest oppdaterte forskningen vi kjenner til antyder at jenter følger morens far og gutter følger farens far. Men en kombinasjon er nok det mest sannsynlige (ref Spencer Kobren og David Kingsley bak boken "The Hair Loss Cure").

 

Medisinsk behandling mot hårtap

Hårtap er i all hovedsak et normalt fenomen. Det vil derfor alltid være faglige diskusjoner både om, og eventuelt hvordan slike tilstander skal behandles rent medisinsk. Det finnes ulike behandlinger som i noen tilfeller kan være til hjelp. I de aller fleste tilfeller vil effekten på hårvekst av en medisinsk behandling stoppe så snart man stopper slik behandling.

 

Når bør du søke lege ved hårtap?

Hvis du frykter en alvorlig sykdom så må du oppsøke legen. I og med at hårtap kan skyldes flere tilstander vil en utredning av hårtap ofte begynne hos din fastlege eller en hudlege. De starter gjerne med en gjennomgang av sykehistorien, og en undersøkelse av hodebunnen. Om man mistenker en underliggende årsak vurderes blodprøver, sopprøve og hudprøver.

 

En lege eller hudlege kan gjøre svært lite med vanlig hårtap (androgen alopeci) hos menn – typisk med økende viker i tinningene og økende måne på bakhodet. Nytten av en legekonsultasjon er i slike tilfeller svært begrenset.

 

Hos kvinner bør uvanlig stort hårtap, eller flekkvis hårtap (alopecia areata), undersøkes av lege. I noen tilfeller kan det foreligge en underliggende sykdom som lar seg behandle.

 

Hva gjør legen når jeg henvender meg om hårtap?

En lege eller hudlege vil normalt være opptatt av din sykehistorie. Vanligvis vil det bli stilt spørsmål om hvor på hodet du opplever hårtap, om det er over det hele, oppe på toppen eller om det er flekkvist og avgrenset. Legen vil også sjekke om du har noen form for utslett i hodebunnen og stille spørsmål om når hårtapet startet, om det har økt den siste tiden, eller om hårtapet har vært avtakende eller stabilt.

 

Hovedmålet for legen vil være å avdekke mulige årsaker til hårtapet. Er du arvelig disponert for hårtap? Har du brukt uheldig eller skadelig hårpleie? Har du vært utsatt for sterkt fysisk eller psykisk stress forut for håravfallet? Bruker du noen form for medisiner – i så fall hvilke? Har du noen form for spiseforstyrrelser? Har du drevet ekstrem slanking i det siste?

 

Ved mistanke om underliggende sykdom vil legen foreta en grundig kroppsundersøkelse. Ved mistanke om lokal sykdom eller infeksjon, kan det være aktuelt å skrape av litt hud og sende inn til dyrkning på et sykehuslaboratorium (mikrobiologi). Unntaksvis kan det være behov for å ta en vevsprøve (biopsi).

 

Legen kan også utføre en uttrekkingstest. Det gjøres ved at legen trekker en gruppe hårstrå (10–20 stykker) med et moderat og jevnt drag for å se hvor mange av hårene som løsner. Dersom mer enn 40 % av stråene løsner, kan det foreligge unormalt stort håravfall, mens under 20 % regnes som normalt. Av og til tas det også blodprøver for å avdekke eventuell underliggende sykdom.

 

Mineralanalyser av hår har ingen diagnostisk informasjonsverdi. Ved androgen hårtap er det ikke behov for ytterligere undersøkelser. Det er svært sjelden nødvendig med videre henvisning til medisinsk spesialist eller sykehus når det det gjelder hårtap.

 

Årsaker til hårtap

Det finnes en lang rekke hudlidelser, sykdommer og andre forhold som kan føre til tap av hår både for kvinner og menn i alle aldre, inkludert barn og ungdom. Lidelser som kronisk psykisk stress eller anorexia nevrosa, bruk av medikamenter som cellegift, p-piller og kortisonpreparater, strålebehandling, langvarige infeksjonssykdommer eller etter svangerskap, for å nevne noe.

 

Generelt kan vi si at hårtap starter når hårsekker som tidligere har produsert friske hår begynner å produsere kortere og svakere hår. Prosessen kalles miniatyrisering. Etterhvert vil hårsekkene kun produsere veldig tynne, korte og nesten usynlige hår, eller helt stoppe hårproduksjonen.

 

Arvelig hårtap og androgen alopeci

Det hårtapet man normalt ser hos svært mange menn, og i høyere alder også hos kvinner, kalles i medisinsk terminologi for androgen alopeci. Det kan være mange ulike årsaker til hårtap, men den mest vanlige formen er androgenetisk alopesi som er forårsaket av genetiske forutsetninger (arv).

 

Dette er en svært vanlig tilstand som rammer 75 % av menn og 20 % av kvinner. Hos 5 % starter hårtapet før 20-årsalderen. Hos menn ses høye viker og måne. Tap av hår hos kvinner er mer diffust.

 

Les mer om alopecia på egne sider om alopecia.

 

 

Hårtap som følge av hormonforandringer

Både høyt og lavt stoffskifte (hypotyreose), diabetes (type 1 og 2) samt vitamin- og jernmangel eller thallium- og arsenikkforgiftning kan føre til hårtap. Økte testosteronnivåer, som for eksempel ved inntak av anabole steroider, eller andre dopingpreparater, medfører hormonforandringer som blant annet kan gi håravfall.

 

Hårtap som følge av sykdom og infeksjoner

Infeksjonssykdommer, sykdommer som forstyrrer stoffskiftet, noen autoimmune sykdommer og kroniske hudsykdommer som psoriasis kan være forklaringen på unormalt hårtap. Feber, stress og sjokk kan føre til tap av hår, men dette er som regel midlertidig. Ved mistanke om sykdom bør du kontakte lege.

 

Hårtap som følge av medisinering

Kjemoterapi og annen kreftbehandling gir ofte hårtap. Strålebehandling kan i noen tilfeller ødelegge hårsekkene og medføre hårtap. Betablokkere, blodfortynnende medisiner og antidepressiva kan også forårsake hårtap.

 

Hårtap som følge av feilernæring

Underernæring, vitaminmangel (kobber, sink og jern) og blodmangel kan gi økt håravfall. Næringsfattig kost og proteinmangel kan ha direkte innvirkning på kroppens evne til å produsere hår. Anoreksia nervosa kan føre til hårtap som følge av underernæring.

 

Hårtap som følge av akne nekrotika

Akne nekrotika er en sjelden arrdannende alopecia som gir hårtap. Tilstanden kjennetegnes av såkalt nekrotiserende betennelse i hårrøttene. Nekrose er en medisinsk betegnelse på tidlig celle- og vevdød. Et annet navn på tilstanden er follikulitis nekrotika. Årsaken til akne nekrotika er hittil ukjent, men flere teorier eksisterer. Enkelte tror det er en reaksjon på bakterien gule stafylokokker (Stafylokokkus aureus) eller en sopp i huden som heter Malassezia.

 

Akne nekrotika begynner ofte hos unge voksne og gir kløe og smertefulle kviser i hodebunnen. Disse kulene og kvisene har ofte et sentralt krater og overliggende skorpe. Slik betennelse rammer særlig fremre delen og siden av hodebunnen. Med tid kan betennelsen gi nekrose. Ubehandlet vil resultatet ofte bli et nedsunket arr i hodebunnen med hårtap.

 

Diagnosen akne nekrotika stilles av hudlege etter en nøye gjennomgang av sykehistorien og en undersøkelse av hodebunnen.

 

Arrdannende hårtap

Arrdannende hårtap er en gruppe av flere hudsykdommer som gir hårtap og arr i hodebunnen. På fagspråket omtales denne gruppen også som cicatriciell alopeci.

 

Det er en lang rekke tilstander som kan gi arr og hårtap. Felles for de alle er en betennelsesprosess i huden som rammer hårene. Tilstandene kan gi arr og permanent hårtap. En klassifiserer sykdommene i denne gruppen basert på hvilken type celler som ses under mikroskopet på en hudprøve etter den såkalte NAHRS konsensusen. De viktigste sykdommene i gruppen er:

 

  • Lichen planopilaris
  • Lupus
  • Graham little syndrom
  • Frontal fibroserende alopeci
  • Pseudopelad
  • Alopecia mucinosa
  • Central centrifugal cicatricial alopecia
  • Keratosis follikularis spinulosa decalvans
  • Follikulitis dekalvans
  • Perifolliculitis capitis abscedens et suffodiens
  • Akne keloidalis
  • Akne nekrotika
  • Erosiv pustular dermatose

 

Diagnosen må stilles av hudlege ved gjennomgang av sykehistorien og undersøkelse av hodebunnen. Selv i de beste hender kan det være vanskelig å klassifisere disse sykdommene sikkert. For å komme nærmere en sikker årsak, tas det ofte en eller flere hudprøver som undersøkes under et mikroskop (biopsi). Dette gir ofte en indikasjon på type betennelse og årsak. Prøver med tanke på soppinfeksjon og bakterier tas også ofte.

 

Behandling av denne type arrdannende hårtap må vurderes individuelt av lege og avhenger av årsak, forandringer i hodebunnen og utbredelsen. Målet med behandlingen er å stoppe den arrdannende betennelsesprosessen.

 

Hårtap som følge av central centrifugal cicatricial alopecia

Central centrifugal cicatricial alopecia er en sjelden hudsykdom som gir hårtap og arrdannelse i hodebunnen. Sykdommen kjennetegnes av sirkelformet tap av hår på kronen og bakre del av hodebunnen. Den gir lite betennelse i huden og utvikler seg gradvis over lengre tid. Med tiden blir hårsekkene ødelagt, og hårtapet er permanent. Pasienter med afroamerikansk bakgrunn er spesielt utsatt.

 

Diagnosen stilles av hudlege ved gjennomgang av sykehistorien og undersøkelse av hodebunn. Det er vanlig å ta en hudprøve (biopsi). Hudlegen må utelukke andre årsaker og sykdommer som kan gi et liknende hårtap.  

 

Hårtap som følge av dissecting cellulitis

Dissecting cellulitis er en sjelden sykdom som kjennetegnes av dannelse av kviser, abscesser og puss i hodebunnen. Tilstanden kalles også perifolliculitis capitis abscedens et suffodiens. I uttalte tilfeller kan man få arrdannelse og hårtap.

 

Dissecting cellulitis er spesielt vanlig hos personer med afroamerikansk bakgrunn. Menn i alderen mellom 20–40 år er spesielt utsatt. Sykdommen kan også ramme kvinner. Pasienter med denne lidelsen er også disponert for å få kviser og hidrosadenitt. Den eksakte årsaken er hittil ikke fullt ut kjent. En tror at hovedproblemet er en blokkasje i håråpningene, med sekundær betennelse og infeksjon.

 

Dissecting cellulitis gir ofte relativt karakteristiske forandringer i hodebunnen. Det begynner som regel med kviseliknende forandringer i bakre del av hodebunnen. Over tid utvikler dette seg videre til å danne dype byller (abscesser) og puss. Tilstanden kan være smertefull. Med tiden kan det danne seg større ” pussjøer” og arrdannelse. Enkelte utvikler fortykkede og keloide arr. Tilstanden er som regel kronisk.

 

Diagnosen stilles av hudlege ved gjennomgang av sykehistorien og undersøkelse av hodebunnen. En hudprøve kan tas for å utelukke andre årsaker til arrdannende hårtap.

 

Bestill en uforpliktende konsultasjon

Våre hårspesialister kan hjelpe deg med gode løsninger som møter dine ønsker og behov.

Hårtap som følge av frontal fibroserende alopecia

Frontal fibroserende alopecia er en sjelden og arrdannende hudsykdom som gir hårtap. Sykdommen er også kjent som postmenopausal frontal fibrosing alopecia og rammer særlig kvinner over 40 årsalderen.

 

Denne hudsykdommen rammer fremre del av hodebunnen og ses som et båndformet område med hårtap. Over tid kan det utvikle seg til hårene ved tinningen og sidene av hodet. Ved undersøkelse av huden ser man ofte redusert mengde hår, høyere hårlinje og rødhet rundt åpningen av hårene. Sykdommen gir ofte kløe. Området som rammes varierer i størrelse fra kun en liten flekk til flere centimeter. Graden av betennelse og arr varierer, men er som regel ikke veldig stort. Det finnes sjeldne rapporter der sykdommen også rammer øyenbrynene.

 

Diagnosen stilles av hudlege ved gjennomgang av sykehistorien og undersøkelse av hodebunnen. En hudprøve tas ofte fra affisert hud.

 

Hårtap som følge av Graham little syndrom

Graham little syndrom er en sjelden hudsykdom som rammer hodebunnen. Det anses av noen som en egen tilstand, mens andre ser det i spekteret av lichen planopilaris.

 

De vanligste symptomene er arrdannende hårtap i hodebunnen, tap av hår i armhulene og underlivet samt utvikling av harde utvekster rundt hårene på kroppen (follikulere papler). Det finnes også sjeldne rapporter der sykdommen har rammet hår i ansiktet og øyenbrynene.

 

Diagnosen stilles av hudlege ved en undersøkelse av huden og gjennomgang av sykehistorien.

 

Hårtap som følge av lichen planopilaris

Lichen planopilaris er en arrdannende hudsykdom som rammer hodebunnen. Den kan gi områder med hårtap (alopecia) og permanente arrforandringer. Tilstanden er relatert til lichen planus.

 

Lichen planopilaris er klassifisert som en arrdannende alopecia som rammer hodebunnen. Den anses som en variant av hudsykdommen lichen planus som rammer huden. Lichen planopilaris rammer behårede områder der sykdommen forårsaker betennelse, hårtap og arrdannelse. Den eksakte årsaken til sykdommen er hittil ikke kjent. Immunforsvaret er medvirkende i betennelsen.

 

Lichen planopilaris kan forekomme hos begge kjønn og i alle aldre. Sykdommen er mest vanlig hos kvinner mellom 30-50 år.

 

Lichen planopilaris ses som røde små kuler (papler) rundt hårene i hodebunnen. I uttalte tilfeller kan det danne seg blemmer. Det blir en kronisk betennelsestilstand rundt hårsekkene som med tid kan gi hårtap og dannelse av arr. Sykdommen rammer særlig den sentrale delen av hodebunnen. Hos enkelte affiseres hele hodebunnen. Vanligste symptomer er kløe og kronisk irritasjon.

 

Diagnosen kan være vanskelig å stille. Man må skille forandringene fra andre arrdannende typer alopecia. Hudlegen tar ofte en hudprøve som kan være til hjelp i å verifisere tilstanden. En må skille lichen planopilaris fra lupus, pseudopelade og frontal fibroserende alopecia.

 

Hårtap som følge av piedra

Piedra er en soppinfeksjon i hårene som vanligvis gir få symptomer. Det kan danne seg små kuler og teksturendring på infiserte hårstrå. Årsaken til piedra er vanligvis en infeksjon med soppen Trichomycosis nodularis. Andre infeksjoner inkluderer soppen P. Hortae og Trichosporon ovoides. Tilstanden kan smitte fra person til person.

 

Det finnes to hovedtyper av piedera – sort og hvit. Sort piedra viser til en tilstand som er spesielt vanlig i varmere klima, som i tropene. Tilstanden kjennetegnes av sorte harde kuler i hårene. Sort piedra rammer særlig hodebunnen, skjegget og hårene i underlivet. Hvit piedra skyldes en annen type sopp og gir hvite kuler i hårene.

 

Det er viktig å la din fastlege få hjelpe deg til å finne årsaken til ditt hårtap og svare på spørsmålene du måtte ha.

 

Hårtap som følge av Pityriasis amiantacia

Tilstanden begynner som regel med betydelig skjelldannelse i hodebunnen. Skjellene følger hårene, er ofte tykke og kan være betydelige. Det er vanligvis relativt lite kløe og betennelse i huden. Årsaken til pityriasis amiantacia er hittil ukjent, men det finnes flere teorier om lidelsen er en del av seboreisk eksem, psoriasis eller skyldes soppen Malazzasia. 
 

Det er viktig å la din fastlege få hjelpe deg til å finne årsaken til ditt hårtap og svare på spørsmålene du måtte ha.

 

Hårtap som følge av pseudopelad

Pseudopelad er en sjelden årsak til permanent og arrdannende hårtap. Sykdommen gir flekkvis hårtap i hodebunnen. Det ses som hårløse hudfargede flekker uten hår. Flekkene har ofte ru hud og en liten utvekst rundt åpningen til hårene (follikulær hyperkeratose). Med tid kan slike flekker vokse sammen og danne større områder med hårtap. Arr er ikke ofte veldig uttalt, men man kan få små søkk rundt hårene (atrofi) som er rammet.  Lett kløe er vanlig.

Årsaken til pseudopelad er hittil ukjent, men en tror at det er en type autoimmun prosess. Diagnosen kan være vanskelig å skille fra andre tilstander som gir hårtap. Diagnosen pseudopelad stilles av hudlege etter en nøye gjennomgang av sykehistorien og undersøkelse av hodebunn. Det tas ofte en hudprøve under slike undersøkelser.

 

Hårtap som følge av trichomycosis axillaries

Trichomycosis axillaries er en overfladisk bakteriell infeksjon i hårene. Infeksjonen kan ramme hår under armene og i underlivet. Symptomene er som regel at infiserte hår får små mørke eller røde kuler som fester seg til den ytre delen. Mange oppdager ikke selv tegn til infeksjonen. Med tid kan svette bli farget rød som misfarger sengetøy og klør. Bakterien kan også gi en sterk lukt.

 

Trichomycosis axillaries forårsakes av en bakterie som heter corynebacteria. Å barbere vekk hår kurerer tilstanden med en gang. Etter nærmere avtale med lege kan antibiotika vurderes som alternativ. Det finnes oppløsninger og antibakterielle såper som kan forhindre ny infeksjon. 

 

Hårtap som følge av trichotillomani - hårnapping

Enkelte mennesker har tillagt seg en uvane med å nappe sitt eget hår uten at det foreligger hudsykdom eller psykiatrisk lidelse. Selv om det finnes ulike behandlingsmuligheter, er det ikke alltid så lett å bli kvitt denne uvanen. De vanligste symptomene i slike tilfeller er flekkvis hårtap på en ellers frisk hodebunn. Diagnosen må skilles fra alopecia areata. Behandling kan være vanskelig da pasienten selv må innse uvanen og endre adferden. 

 

Definisjonen på trikotillomani (hårnapping) som brukes av leger i Norge, er som følger (ICD-10): "Lidelse kjennetegnet ved merkbart hårtap som følge av gjentatt manglende kontroll av impulsen til å nappe ut hår. Nappingen er vanligvis forbundet med økt spenning før og lettelse eller tilfredsstillelse etter handlingen. Denne diagnosen skal ikke brukes hvis det på forhånd foreligger en hudlidelse eller hvis hårnappingen er en følge av vrangforestillinger eller hallusinasjoner". Trikotillomani regnes som en tilstand hvor en mangler impulskontroll, på lik linje med pyromani, kleptomani og spillegalskap.

 

Hårnapping er vanligere enn mange tror. En studie blant studenter i USA viste at ca 2 %, eller 1 av 50, kan sies å ha en slik diagnose. Tilstanden forekommer litt oftere blant kvinner. En annen studie opererer med en utbredelse i USA på 1,5% hos menn og 3,5% hos kvinner (for èn eller flere ganger gjennom livet å ha hatt sykdommen).

 

Den gjennomsnittlige hårnapperen begynner i 12-årsalderen, men barn helt ned til ett år og voksne helt opp til 70 år er også registrert. Norske tall finnes hittil ikke.

 

I og med at det har vært svært lite oppmerksomhet om denne lidelsen, er det dessverre mange som går uten behandling. Skam over uvanen er ofte fremtredende hos de som søker behandling for den.

 

Sykdommen kjennetegnes ved en uimotståelig trang til å nappe ut egne hår. Noen må trekke ut øyenvippehår, andre napper fra hodebunnen eller området rundt kjønnsorganene. Andre kan nappe hår fra hvor som helst på kroppen. Nappingen er så hyppig eller omfattende at man får synlige flekker med hårtap. Tilstanden kalles også for tvangspreget hårnapping. Den forekommer ofte i perioder eller er knyttet til visse aktiviteter.

 

Det kan gå måneder mellom episodene med hårnapping. For noen kommer problemet først til syne når de blir stresset, mens andre får problemer med å kontrollere impulsene når de slapper av foran TV'en eller med en bok. Enkelte, særlig barn, kan også nappe hår fra andre eller fra kjæledyr. Det er heller ikke uvanlig å spise/svelge de hårene som plukkes.

 

Neglebiting, gnaging og det å klø seg ofte ses gjerne i sammenheng med trikotillomani. Enkelte psykiatriske lidelser som angst og depresjon er også ofte forbundet med lidelsen. Psykisk uro synes nesten alltid å være til stede ved tilstanden.

 

Noen ganger er det nødvendig at en spesialist vurderer deg og ser nøye på områdene med hårtap for å sikre seg at det ikke er annen sykdom som forårsaker nappingen. Alle andre sykdommer må utelukkes før diagnosen trikotillomani kan stilles.

 

Det er vanligvis lettere å få barn til å slutte med tilstanden, enn voksne. Det finnes en rekke behandlinger, og forskjellige metoder vil ha ulik grad av effekt på den enkelte pasient. Det er derfor viktig at rett type behandling tilbys den enkelte.

 

Ved bruk av kognitive og læringspsykologiske teknikker vektlegger man når og hvorfor man begynner å nappe hår. Gjennom kunnskap om årsaken til nappingen skal man lære å kontrollere hårnappingen. En variant er å plastre fingrene i situasjoner hvor man ellers ville nappet hår. Andre prøver å unngå situasjoner som de vet fører til hårnapping.


Det finnes også ulike typer medikamentell behandling og noen få selvhjelpsgrupper hvor man kan møte andre med det samme problemet. Da dette er et problem det ties mye om, er det fortsatt begrensede antall selvhjelpsgrupper, men ved å ta kontakt med for eksempel den engelskspråklige nettsiden www.stoppulling.com, kan det være god hjelp å få.