Alopecia areata

Opplever du å miste håret flekkvis kan det hende du har alopecia areata. Hårsykdommen rammer både kvinner og menn, og hos de fleste varer hårtapet i en periode før håret vokser tilbake.

Flekkvis håravfall (alopecia areata)

Noen kan oppleve flekkvis håravfall, en autoimmun sykdom i hårfolliklene som på fagspråket kalles alopecia areata. Denne formen for hårtap opptrer oftest hos personer som ellers er helt friske og som har en sunn og normal hodebunn. I noen tilfeller utvikler sykdommen seg på en slik måte at du kan oppleve å miste alt håret på hodet (alopecia totalis) eller all hårvekst på kroppen (alopecia universalis). Alopecia areata kan altså påvirke alle andre behårede deler av kroppen inkludert øyenbryn, øyevipper, skjegg, armhulene og kjønnsorganer. Noen får også groper i neglene.

 

Alopecia areata er flekkvis hårtap som oppstår plutselig, ofte i ung alder, og forekommer både hos menn og kvinner. Tilstanden kan ofte innebære en alvorlig belastning for eget selvbilde og en opplevelse av redusert livskvalitet. Flekkvis håravfall er relativt vanlig, men risikoen for å få tilstanden en eller annen gang i løpet av livet er knappe 2%. Forløpet av det flekkvise håravfallet med alopecia areata varierer sterkt. Mer enn halvparten av de som rammes får håret tilbake i løpet av et halvt til ett år. Gjenveksten tar som regel flere måneder, og det kan foreligge pigmentendringer i gjenutvokst hår. Utsiktene til bedring er mer usikre dersom tilstanden varer lengre enn ett år, når sykdommen starter før puberteten, eller der hårtapet er svært utbredt. Ca. 30–50 % av dem som blir bra får senere tilbakefall av samme sykdom.

 

En autoimmun sykdom innebærer at kroppen danner antistoffer og reagerer mot strukturer i egen kropp. Ved alopecia areata skjer reaksjonen utelukkende i huden. Det skapes en slags betennelse i dype lag av huden som fører til at hårene mister festet.

Tilstanden alopecia areata har en arvelig komponent, men hva som gjør at noen får plager mens andre med de samme arveanleggene ikke får plager, vet man så langt ikke. Miljøfaktorer, infeksjoner og psykisk stress kan antas å være utløsende faktorer hos personer som er disponert. Det er vist at håravfall grunnet alopecia areata finnes noe oftere hos personer med andre autoimmune sykdommer som sukkersyke, vitiligo (pigmentløse flekker i huden) og stoffskiftesykdom. Men de aller fleste med denne typen håravfall er friske.

 

Alopecia areata starter ofte med en eller noen få myntstore, runde eller ovale hårløse flekker, som gradvis blir større i løpet av noen uker. Skjegg, øyenbryn og øyevipper kan også bli utsatt. Tilstanden kan unntaksvis ramme hele hodebunnen og kroppsbehåringen. Forløpet varierer sterkt, men mer enn halvparten av pasientene får håret spontant tilbake innen 6 til 12 måneder. Tilbakefall er dessverre ganske vanlig, og noen forblir hårløse i flere år. Vanligvis forsvinner håret i ett eller flere sirkulære eller ovale områder. Huden her er helt glatt, og det er ingen synlige tegn til betennelse eller arrdannelse.

Diagnosen gir seg selv ut fra hårtapets utseende. Det er ifølge Norsk Helseinformasjon ikke nødvendig med blodprøver eller andre tester dersom det ikke er tegn til annen sykdom. Vevsprøve (biopsi) av huden i det hårløse området er først og fremst for å kunne utelukke annen årsak til håravfallet. Er man voksen og får enkeltstående flekker sentralt i hårbunnen, ikke langs hårfestet, er sjansen stor for at dette vil normalisere seg. Det er riktignok en risiko for at problemet gjentar seg. Hos gutter med astma/allergi (atopisk sykdom), som opplever håravfall som kryper fra hårfestet i nakke og opp bak ørene, er sjansen større for at det kan gi permanente forandringer.

 

Det kan være fornuftig å avvente behandling av flekkvis hårtap siden tilstanden for de aller fleste er selvbegrensende. Mer enn halvparten blir bra uten behandling i løpet av et halvt til ett år. Det er mange som får tilbake sitt eget hår etter det første året, men i noen tilfeller vil plagene vedvare. Hos et mindretall utvikles fullstendig hårtap på hele eller deler av kroppen. Det finnes en rekke ulike behandlingsalternativer ved flekkvis hårløshet, men det er hittil ingen som utmerker seg som bedre enn de andre. Sykdomsforløpet med hårløsheten har ofte mer å si for hvordan tilstanden vil utvikle seg enn selve behandlingen.

 

Behandlingsalternativene som foreskrives av leger og hudleger er oftest påsmøring av kortisonstoffer i det hårløse området, eventuelt lokal innsprøyting av kortison i huden. Stoffet Minoxidil, som noen ganger prøves ut ved vanlig skallethet, har vist å kunne ha en viss effekt. Andre medisinske behandlinger som blant annet bruk av immundempende midler, eller kortison i tablettform, er også forsøkt. Men hos de som får store flekker og langvarige plager finnes det hittil ingen enkel og sikker medisinsk behandling. De behandlingsformene som muligens kan ha effekt, vil ofte også kunne gi uønskede bivirkninger. Derfor velger man svært ofte å avstå fra denne type behandling.


Felles for alle disse behandlingsformene er at de har effekt hos noen, men ikke hos andre. Det foreligger per i dag lite forskning som kan underbygge effekten, og det mangler helt forskningsdata som viser langtidseffekter. Siden det mangler gode medisinske behandlingsalternativer for alopecia areata, må de fleste ofte bruke egne mestringsstrategier, parykk og hårerstatning for å kunne få tilbake opplevelsen av en bedre livskvalitet. Det er lett å nå andre i samme situasjon gjennom den landsomfattende Alopeciaforeningen i Norge.

Bestill en uforpliktende konsultasjon

Våre hårspesialister hjelper deg å finne en løsning som møter dine ønsker og behov. 

Arvelig hårtap (androgen alopeci)

Dette er en svært vanlig tilstand som rammer 75 % av menn og 20 % av kvinner. Hos 5 % starter hårtapet før 20-årsalderen. Hos menn ses høye viker og måne. Tap av hår hos kvinner er mer diffust.

 

Mannlig hårtap kalles medisinsk for androgen alopeci og kjennetegnes ofte med økende viker eller lite hår på toppen. Denne formen for hårtap berører 75 % av menn. Prosessen starter for noen rett etter puberteten og berører 25 % av alle menn under 30 år. Halvparten av den mannlige befolkningen opplever hårtap før fylte 60 år.

 

Androgen alopeci skyldes arv og økte androgennivåer (mannlige kjønnshormoner). Det er lite man kan gjøre for å reversere eller forhindre prosessen. For de som opplever å miste mye hår kan dette være en ubehagelig opplevelse.

 

Hårtap som følge av alopecia mucinosa

Alopecia mucinosa er en sjelden betennelsestilstand som kan ramme hårene i hodebunnen og på kroppen. Tilstanden kan gi hårtap både med og uten arrdannelse.

 

Mucinose hentyder til en gruppe sykdommer der man får avleiring av mucin i huden. Hos de aller fleste er sykdommen idiopatisk dvs at årsakener ukjent. En sjelden gang kan sykdommen være sekundær og assosiert med andre sykdommer som lymfekreft og mycosis fungoides.

 

De typiske forandringene ved alopecia mucinosa er et utslett med små utvekster sentrert rundt åpningen av hårene. Sykdommen er ofte flekkvis, og flekkene er i størrelse 1-5 centimeter. Avleiring av mucin fører her til en betennelsesprosess som kan føre til hårtap og arr. Tilstanden rammer særlig hodebunnen, ansiktet og halsen. Sykdommen kan imidlertid ramme alle områder av huden og er assosiert med kløe og svie i huden. Noen mister også svetteproduksjonen i områdene.

 

Diagnosen stilles av hudlege etter undersøkelse av huden. Man tar som regel en hudprøve fra områdene som er rammet, og hudprøven vil vise avleiring av mucin. Dette bekrefter diagnosen.

 

Det finnes gode løsninger for flekkvis håravfall

Du er velkommen til en uforpliktende konsultasjon hos ditt nærmeste Apollo Hårsenter. Da vil du møte en dedikert, profesjonell og motebevisst hårspesialist som forstår din situasjon. Vi vet hva som kan gjøres og hvilke løsninger som kan møte dine ønsker og behov.  Slik kan vi hjelpe deg som lider av flekkvis håravfall.

Snakk med en hårspesialist

Våre hår- og hodebunnsspesialister kan mye om alopecia. 

Julia

Som 16 åring opplevde Julia Viita å våkne en morgen med et hårløst område på hodet. Hudspesialisten mente at det ikke lå noen sykdom til grunn for hårtapet, men at hun nok hadde opplevd noe traumatisk for en tid siden.

» Les mer

Laila (53)

Laila fikk diagnosen alopecia areata og mistet plutselig alt håret på hodet i løpet av en måned. 

» Les mer

Silje

I dag har jeg det mest fantastiske håret jeg kan drømme om, det føles helt naturlig. Det danser som jeg pleier å si!

» Les mer

Hjelp og støtte fra Landsforeningen for alopecia areata

Å slite med alopecia areata kan være vanskelig og smertefullt. Landsforeningen for alopecia areata (LAA) har mye informasjon og gode støttetjenester.