Historie

Tøffe ungdomsår

Hårtapet begynte i 11-årsalderen, og da Hege var 16 år, hadde hun mistet så mye at noe måtte gjøres. Hennes første parykker var syntetiske, de både klødde og stakk. For en ungdom som ikke ville skille seg ut, ble det en ekstra belastning at de heller ikke var særlig naturtro. Selv med parykker av ekte hår, erfarte Hege at bunnmaterialene og utførelsen hadde mye å si for resultatet.
– Jeg har opplevd at det er mye som er ubehagelig å ha på seg. Det er stramt og det klemmer, og man får veldig vondt i hodet. 

Hege søkte hjelp i både skolemedisin og alternative behandlinger, men det skulle ta lang tid før hun fant årsaken til hårtapet - alopecia. En autoimmun sykdom, som i Heges tilfelle utviklet seg på en slik måte at hun etter hvert mistet alt håret på hodet - alopecia totalis.

Når hun nå ser seg tilbake, innser hun hvor stor betydning hårtapet har hatt i livet hennes og hvordan det har preget henne som menneske. 
– Man blir veldig farget av en oppvekst hvor man prøver å gjemme seg vekk og må lage seg en fasade. Man blir usikker og velger bort ting, takker nei, blir usosial, opplever mobbing, angst og andre ting som kommer i kjølvannet av det å være annerledes.

Hege opplevde ofte at folk hun snakket med, ikke så henne i øynene, men så på hodet hennes. Det var ingen god opplevelse. Slik er det heldigvis ikke lenger. Hun har funnet en løsning som ingen legger merke til, så nå er hun ikke lenger bekymret for hvor folk fester blikket. 
– Se meg i hodet, det er helt greit, du ser det ikke likevel! 

Endelig!

– Jeg så en annonse for Apollo Hårsenter, leste om donorhår på nettsiden og bare måtte innom for å høre hva det var. Jeg ble tatt imot av Ann Kristin, en utrolig hyggelig og flink jente. 

Spesialistene i Drammen fikk spesiallaget parykker etter Heges hodeform, med behagelig bunnmateriale og med nydelig hår, donert av norske jenter. 
– Jeg føler meg utrolig heldig som har fått dette donorhåret. Det reflekterer lyset på riktig måte og har så naturlige sjatteringer. Man får et vakkert spill og liv i det. Nå føler jeg meg som en helt vanlig kunde hos frisøren. Det har jeg aldri opplevd før!

Heges jakt på den perfekte hårerstatningen har vært lang. Ved å fortelle sin historie håper hun å hjelpe andre, så de slipper å gå den lange veien. 
– Jeg har alltid vært på søken etter noe bedre, og nå har jeg endelig funnet det!