Om hårtap
Hårtap er vanlig og kan ha mange ulike årsaker. Noen opplever gradvis tynnere hår over tid, mens andre får plutselig hårtap eller flekkvise områder uten hår. Her får du en oversikt over de vanligste årsakene til hårtap, når du bør undersøke det nærmere, og hvor du kan lese mer om de ulike tilstandene.
Hva er hårtap?
Det er helt normalt å miste mellom 50 og 100 hårstrå hver dag. Håret fornyes kontinuerlig gjennom en naturlig vekstsyklus, der gamle hår faller av og erstattes av nye.
Når flere hår enn normalt faller av, eller nye hår ikke vokser ut igjen, kan det føre til synlig hårtap eller tynnere hår. Den medisinske betegnelsen på hårtap er alopeci. Tilstanden kan være midlertidig eller varig, og rammer både kvinner, menn og barn.
Hårtap er et symptom, ikke en diagnose. For å finne riktig behandling eller løsning er det derfor viktig å kartlegge hva som er årsaken.
Hva er normal hårsyklus?
Alle mennesker er født med et bestemt antall hårsekker (hårfollikler) i hodebunnen. Hver hårsekk produserer nye hår gjennom en naturlig vekstsyklus som gjentas mange ganger i løpet av livet.
Et hår vokser normalt i 2 til 6 år og blir i gjennomsnitt omtrent 1 centimeter lengre hver måned. Deretter går hårsekken gjennom en kort overgangsfase før håret hviler og til slutt faller av. Samtidig starter en ny vekstsyklus, der et nytt hår vokser ut fra den samme hårsekken.
Hårets vekstsyklus består av tre faser:
- Anagen fase – den aktive vekstfasen, som varer mellom to og seks år.
- Katagen fase – en kort overgangsfase der hårveksten stopper.
- Telogen fase – hvilefasen, før håret faller av og et nytt hår begynner å vokse fra samme hårsekk.
Fordi de ulike hårstråene befinner seg i forskjellige faser samtidig, opprettholdes normalt en jevn hårtetthet. Dersom vekstsyklusen blir forstyrret eller hårsekkene skades, kan det føre til økt hårtap eller tynnere hår.
Når begynner hårtap?
Hos både kvinner og menn kan hårtap oppleves på forskjellige tidspunkter i livet.
Hos kvinner skjer denne formen for hårtap som regel i høyere alder.
De aller fleste menn vil på et eller annet tidspunkt få androgen alopeci, som er den vanligste formen for hårtap. Dette hårtapet skyldes en arvelig bestemt, økt følsomhet for mannlige kjønnshormoner (androgener) og er helt normalt og helt ufarlig. Tidspunktet når prosessen starter varierer sterkt. Hos 5 % starter hårtapet før 20 årsalderen I de aller fleste tilfeller starter denne tilstanden i 20-30 årsalderen og følger gjerne et karakteristisk mønster.
Hva kan hårtap skyldes?
Det finnes mange mulige årsaker til hårtap. Hvordan hårtapet ser ut, hvor raskt det oppstår og om du samtidig har symptomer i hodebunnen, kan gi en pekepinn på hva som ligger bak.
Arvelig hårtap (androgen alopeci)
Androgen alopeci er den vanligste formen for hårtap hos både kvinner og menn. Hårtapet utvikler seg gradvis fordi hårsekkene blir mer følsomme for hormonelle påvirkninger. Hos menn viser det seg ofte som viker og tynnere hår på toppen av hodet, mens kvinner oftere får en mer diffus uttynning.
Les mer om androgen alopeci og arvelig hårtap →
Alopecia areata
Alopecia areata er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar angriper hårsekkene. Hårtapet oppstår ofte plutselig og viser seg typisk som én eller flere tydelig avgrensede flekker uten hår. Tilstanden kan ramme både kvinner, menn og barn.
Telogent effluvium
Telogent effluvium gir et mer diffust hårtap over store deler av hodebunnen. Det oppstår når flere hårsekker enn normalt går over i hvilefasen samtidig, gjerne noen måneder etter sykdom, kraftig stress, fødsel, rask vektnedgang eller en annen belastning på kroppen.
Les mer om telogent effluvium →
Hormonelle forandringer
Hormoner spiller en viktig rolle i hårets vekstsyklus. Endringer i hormonbalansen kan derfor føre til økt håravfall eller gradvis tynnere hår. Hormonelt hårtap kan blant annet forekomme i forbindelse med overgangsalder, PCOS og stoffskifteforstyrrelser.
Finn løsninger som passer deg:
Hårtap under graviditet
Under graviditeten påvirker hormonelle endringer hårets normale vekstsyklus. Mange opplever at håret blir tykkere og fyldigere, mens andre kan merke endringer i hårkvalitet eller økt håravfall.
Les mer om hår og hårtap under graviditet →
Hårtap etter fødsel og ved amming
I månedene etter en fødsel opplever mange kvinner at de mister betydelig mer hår enn vanlig. Dette skyldes hovedsakelig hormonelle endringer etter graviditeten og er som regel midlertidig.
Medikamentutløst hårtap
Enkelte medisiner kan påvirke hårets normale vekstsyklus og føre til økt håravfall. Hvordan hårtapet utvikler seg avhenger blant annet av hvilket legemiddel som brukes og hvordan kroppen reagerer.
Les mer om medikamentutløst hårtap →
Hårtap som følge av feilernæring
Underernæring, vitaminmangel (kobber, sink og jern) og blodmangel kan gi økt håravfall. Næringsfattig kost og proteinmangel kan ha direkte innvirkning på kroppens evne til å produsere hår. Anoreksia nervosa kan føre til hårtap som følge av underernæring.
Kreftbehandling og hårtap
Cellegift og enkelte andre former for kreftbehandling kan påvirke cellene i hårsekkene og føre til hårtap. Ikke alle kreftbehandlinger gir hårtap, og både omfang og tidspunkt varierer med behandlingen som gis.
Les mer om hårtap ved kreftbehandling →
Psoriasis i hodebunnen
Psoriasis kan gi røde, skjellende områder, kløe og irritasjon i hodebunnen. Tilstanden fører vanligvis ikke til permanent hårtap, men betennelse, kraftig kløe og fjerning av skjell kan i perioder bidra til økt håravfall.
Når bør du oppsøke lege ved hårtap?
Det er normalt å miste mellom 50 og 100 hårstrå hver dag. Dersom du over tid mister betydelig mer hår enn vanlig, eller opplever at håret blir synlig tynnere, kan det være lurt å få hårtapet undersøkt. Du bør særlig oppsøke lege dersom:
- hårtapet kommer plutselig
- du får flekkvise områder uten hår
- hodebunnen er rød, irritert eller smertefull
- hårtapet oppstår sammen med andre symptomer, som utslett eller sykdom
- du er usikker på hva som er årsaken.
Fastlegen kan gjøre en første vurdering og ved behov henvise deg til hudlege for videre utredning.
Hvordan utredes hårtap?
En utredning av hårtap starter vanligvis med en gjennomgang av sykehistorien og en undersøkelse av hår og hodebunn. Det er blant annet relevant å vite når hårtapet startet, hvordan det har utviklet seg, hvor på hodet håret forsvinner og om det finnes andre symptomer.
Ved behov kan legen supplere undersøkelsen med blodprøver eller prøver fra hodebunnen. Ved mistanke om enkelte hudsykdommer eller arrdannende hårtap kan det være nødvendig med en hudbiopsi for å stille riktig diagnose.
Hos Apollo Hårsenter kan våre trikologer og hårspesialister gjennomføre en grundig analyse av hår og hodebunn. Dersom undersøkelsen gir mistanke om en medisinsk tilstand som krever videre utredning, anbefaler vi vurdering hos lege eller hudlege.
Hårtap som følge av Pityriasis amiantacia
Tilstanden begynner som regel med betydelig skjelldannelse i hodebunnen. Skjellene følger hårene, er ofte tykke og kan være betydelige. Det er vanligvis relativt lite kløe og betennelse i huden. Årsaken til pityriasis amiantacia er hittil ukjent, men det finnes flere teorier om lidelsen er en del av seboreisk eksem, psoriasis eller skyldes soppen Malazzasia.
Det er viktig å la din fastlege få hjelpe deg til å finne årsaken til ditt hårtap og svare på spørsmålene du måtte ha.
Hårtap som følge av piedra
Piedra er en soppinfeksjon i hårene som vanligvis gir få symptomer. Det kan danne seg små kuler og teksturendring på infiserte hårstrå. Årsaken til piedra er vanligvis en infeksjon med soppen Trichomycosis nodularis. Andre infeksjoner inkluderer soppen P. Hortae og Trichosporon ovoides. Tilstanden kan smitte fra person til person.
Det finnes to hovedtyper av piedera – sort og hvit. Sort piedra viser til en tilstand som er spesielt vanlig i varmere klima, som i tropene. Tilstanden kjennetegnes av sorte harde kuler i hårene. Sort piedra rammer særlig hodebunnen, skjegget og hårene i underlivet. Hvit piedra skyldes en annen type sopp og gir hvite kuler i hårene.
Det er viktig å la din fastlege få hjelpe deg til å finne årsaken til ditt hårtap og svare på spørsmålene du måtte ha.
Hårtap som følge av trichomycosis axillaries
Trichomycosis axillaries er en overfladisk bakteriell infeksjon i hårene. Infeksjonen kan ramme hår under armene og i underlivet. Symptomene er som regel at infiserte hår får små mørke eller røde kuler som fester seg til den ytre delen. Mange oppdager ikke selv tegn til infeksjonen. Med tid kan svette bli farget rød som misfarger sengetøy og klør. Bakterien kan også gi en sterk lukt.
Trichomycosis axillaries forårsakes av en bakterie som heter corynebacteria. Å barbere vekk hår kurerer tilstanden med en gang. Etter nærmere avtale med lege kan antibiotika vurderes som alternativ. Det finnes oppløsninger og antibakterielle såper som kan forhindre ny infeksjon.
