Arrdannende hårtap (cicatriciell alopeci)
Arrdannende hårtap, også kalt cicatriciell alopeci, er en gruppe sjeldne sykdommer der betennelse ødelegger hårsekkene og erstatter dem med arrvev. Når hårsekken først er ødelagt, kan den ikke danne nye hår. Derfor er tidlig diagnose og behandling viktig for å begrense videre hårtap.
Hva er arrdannende hårtap?
Arrdannende hårtap, eller cicatriciell alopeci, er en samlebetegnelse på flere sykdommer som fører til permanent hårtap. Til forskjell fra mange andre former for hårtap skyldes tilstanden en betennelsesprosess som angriper hårsekkene. Etter hvert erstattes hårsekkene av arrvev, og håret kan ikke vokse ut igjen i de berørte områdene.
Det finnes flere ulike former for cicatriciell alopeci. Noen av de vanligste er frontal fibroserende alopeci (FFA), central centrifugal cicatricial alopecia (CCCA) og dissecting cellulitis. Andre diagnoser, som lichen planopilaris, follikulitis dekalvans og enkelte former for lupus, kan også gi arrdannende hårtap.
Symptomer på cicatriciell alopeci
Symptomene varierer mellom de ulike diagnosene, men vanlige tegn er:
- gradvis eller raskt hårtap
- glatte områder uten synlige hårsekker
- rødhet eller betennelse i hodebunnen
- kløe, svie eller ømhet
- flassing eller skorper
- små pustler eller væskefylte områder hos enkelte
Noen opplever først ubehag i hodebunnen før hårtapet blir synlig, mens andre merker hårtapet uten særlig smerte.
Hvordan stilles diagnosen?
Arrdannende hårtap kan være utfordrende å diagnostisere fordi flere ulike sykdommer kan gi lignende symptomer. Ved mistanke om cicatriciell alopeci vil en hudlege undersøke hodebunnen nøye og gå gjennom sykehistorien.
For å stille en sikker diagnose er det ofte nødvendig å ta en hudbiopsi, der en liten vevsprøve undersøkes i mikroskop. I noen tilfeller tas det også prøver for å utelukke bakterie- eller soppinfeksjoner som kan gi lignende symptomer.
Ulike typer arrdannende hårtap
Frontal fibroserende alopeci (FFA)
Frontal fibroserende alopeci er en type arrdannende hårtap som oftest rammer kvinner etter overgangsalderen. Tilstanden fører vanligvis til at hårfestet gradvis trekker seg bakover, særlig i pannen og ved tinningene. Mange mister også øyenbrynene, og noen opplever hårtap andre steder på kroppen.
Årsaken er ikke fullt ut kjent, men sykdommen regnes som en variant av lichen planopilaris og antas å være autoimmun. Tidlig behandling kan bidra til å bremse utviklingen.
Central centrifugal cicatricial alopecia (CCCA)
Central centrifugal cicatricial alopecia starter som regel på issen og sprer seg gradvis utover. Tilstanden forekommer hyppigst hos kvinner med afrikansk hårtype, men kan også ramme andre.
Det er fortsatt usikkert hva som utløser sykdommen. Genetiske faktorer, betennelse og enkelte hårbehandlingsrutiner kan spille en rolle. Tidlig behandling er viktig for å begrense permanent hårtap.
Dissecting cellulitis
Dissecting cellulitis er en kronisk betennelsessykdom i hodebunnen som særlig rammer unge menn. Tilstanden kjennetegnes av smertefulle knuter, byller og betente områder som kan føre til arrdannelse og permanent hårtap dersom sykdommen ikke behandles.
Behandlingen retter seg mot å redusere betennelsen og forebygge nye utbrudd. Mange trenger oppfølging over tid hos hudlege.
Akne nekrotika er en sjelden arrdannende alopecia som gir hårtap. Tilstanden kjennetegnes av såkalt nekrotiserende betennelse i hårrøttene. Nekrose er en medisinsk betegnelse på tidlig celle- og vevdød. Et annet navn på tilstanden er follikulitis nekrotika. Årsaken til akne nekrotika er hittil ukjent, men flere teorier eksisterer. Enkelte tror det er en reaksjon på bakterien gule stafylokokker (Stafylokokkus aureus), eller en sopp i huden som heter Malassezia.
Akne nekrotika begynner ofte hos unge voksne og gir kløe og smertefulle kviser i hodebunnen. Disse kulene og kvisene har ofte et sentralt krater og overliggende skorpe. Slik betennelse rammer særlig fremre delen og siden av hodebunnen. Med tid kan betennelsen gi nekrose. Ubehandlet vil resultatet ofte bli et nedsunket arr i hodebunnen med hårtap. Diagnosen akne nekrotika stilles av hudlege etter en nøye gjennomgang av sykehistorien og en undersøkelse av hodebunnen.
Graham little syndrom er en sjelden hudsykdom som rammer hodebunnen. Det anses av noen som en egen tilstand, mens andre ser det i spekteret av lichen planopilaris.
De vanligste symptomene er arrdannende hårtap i hodebunnen, tap av hår i armhulene og underlivet samt utvikling av harde utvekster rundt hårene på kroppen (follikulere papler). Det finnes også sjeldne rapporter der sykdommen har rammet hår i ansiktet og øyenbrynene.
Diagnosen stilles av hudlege ved en undersøkelse av huden og gjennomgang av sykehistorien.
Lichen planopilaris er klassifisert som en arrdannende alopecia, en hudsykdom som rammer hodebunnen. Den kan gi områder med hårtap (alopecia) og permanente arrforandringer. Tilstanden er relatert til lichen planus. Den anses som en variant av hudsykdommen lichen planus som rammer huden. Lichen planopilaris rammer behårede områder der sykdommen forårsaker betennelse, hårtap og arrdannelse. Den eksakte årsaken til sykdommen er hittil ikke kjent. Immunforsvaret er medvirkende i betennelsen.
Lichen planopilaris kan forekomme hos begge kjønn og i alle aldre. Sykdommen er mest vanlig hos kvinner mellom 30-50 år. Lichen planopilaris ses som røde små kuler (papler) rundt hårene i hodebunnen. I uttalte tilfeller kan det danne seg blemmer. Det blir en kronisk betennelsestilstand rundt hårsekkene som med tid kan gi hårtap og dannelse av arr. Sykdommen rammer særlig den sentrale delen av hodebunnen. Hos enkelte affiseres hele hodebunnen. Vanligste symptomer er kløe og kronisk irritasjon.
Diagnosen kan være vanskelig å stille. Man må skille forandringene fra andre arrdannende typer alopecia. Hudlegen tar ofte en hudprøve som kan være til hjelp i å verifisere tilstanden. En må skille lichen planopilaris fra lupus, pseudopelade og frontal fibroserende alopecia.
Pseudopelad er en sjelden årsak til permanent og arrdannende hårtap. Sykdommen gir flekkvis hårtap i hodebunnen. Det ses som hårløse hudfargede flekker uten hår. Flekkene har ofte ru hud og en liten utvekst rundt åpningen til hårene (follikulær hyperkeratose). Med tid kan slike flekker vokse sammen og danne større områder med hårtap. Arr er ikke ofte veldig uttalt, men man kan få små søkk rundt hårene (atrofi) som er rammet. Lett kløe er vanlig.
Årsaken til pseudopelad er hittil ukjent, men en tror at det er en type autoimmun prosess. Diagnosen kan være vanskelig å skille fra andre tilstander som gir hårtap. Diagnosen pseudopelad stilles av hudlege etter en nøye gjennomgang av sykehistorien og undersøkelse av hodebunn. Det tas ofte en hudprøve under slike undersøkelser.
Behandling av arrdannende hårtap
Målet med behandlingen er å stoppe eller redusere betennelsen før flere hårsekker blir ødelagt. Behandlingen avhenger av hvilken diagnose du har, men kan blant annet bestå av:
- betennelsesdempende legemidler
- kortisonbehandling
- antibiotika ved enkelte tilstander
- immunmodulerende medisiner
- oppfølging hos hudlege
Når sykdommen er stabil og ikke lenger er aktiv, kan enkelte være aktuelle for kosmetiske løsninger eller hårtransplantasjon. Dette vurderes individuelt.
Når bør du oppsøke hjelp?
Dersom du opplever hårtap sammen med rødhet, smerter, kløe eller andre tegn til betennelse i hodebunnen, bør du få det undersøkt så tidlig som mulig. Ved arrdannende hårtap er rask diagnostisering viktig fordi behandlingen først og fremst kan bevare hårsekkene som fortsatt er intakte.
Få en vurdering av hårtapet ditt
Hos Apollo Hårsenter undersøker erfarne trikologer hår og hodebunn for å kartlegge mulige årsaker til hårtap. Ved mistanke om arrdannende hårtap kan vi anbefale videre utredning hos hudlege og gi råd om aktuelle behandlingsmuligheter og kosmetiske løsninger.
Ofte stilte spørsmål om arrdannende hårtap
Ja, arrdannende hårtap er som regel permanent. Betennelsen ødelegger hårsekkene, som erstattes av arrvev. Når en hårsekk først er ødelagt, kan den ikke produsere nye hår. Tidlig behandling kan imidlertid bremse eller stoppe utviklingen og bevare hår som fortsatt er intakt.
Vanlige tegn er hårtap kombinert med rødhet, kløe, svie, ømhet eller smerter i hodebunnen. Huden kan bli glatt og blank, og hårsekkene kan etter hvert forsvinne. Diagnosen stilles ofte ved en klinisk undersøkelse, og noen ganger er det nødvendig med en hudbiopsi.
Ja, men behandlingen har som mål å stoppe eller redusere betennelsen – ikke å få håret til å vokse tilbake der hårsekkene allerede er ødelagt. Jo tidligere behandlingen starter, desto større er sjansen for å bevare håret som fortsatt finnes.
Ved arvelig hårtap krymper hårsekkene gradvis, men de forsvinner ikke. Ved arrdannende hårtap blir hårsekkene ødelagt av en betennelsesprosess og erstattet av arrvev. Derfor er arrdannende hårtap permanent dersom sykdommen ikke behandles tidlig.
Frontal fibroserende alopeci (FFA) er én av flere diagnoser som inngår i gruppen arrdannende hårtap. Tilstanden rammer ofte hårfestet og øyenbrynene og forekommer hyppigst hos kvinner etter overgangsalderen.
Nei. Arrdannende hårtap er betydelig sjeldnere enn for eksempel arvelig hårtap eller alopecia areata. Nettopp derfor kan det være vanskelig å kjenne igjen symptomene, og mange trenger en grundig utredning før diagnosen blir stilt.