Gå rett til innhold
NYHET! Nå kan du bestille digital konsultasjon. Les mer

Trikotillomani (hårnapping)

Hår Hår Hår

Trikotillomani er en tilstand der man gjentatte ganger napper ut sitt eget hår. Hårnappingen skjer ofte uten at man klarer å stoppe, og kan føre til synlig hårtap. Tilstanden er ikke en hudsykdom, men en psykisk lidelse som påvirker impulskontrollen. Med riktig hjelp kan mange redusere hårnappingen og få håret tilbake.

Hva er trikotillomani?

Trikotillomani, også kalt tvangspreget hårnapping, er en tilstand der personen gjentatte ganger napper ut hår fra hodebunnen, øyenbrynene, øyevippene eller andre deler av kroppen. Hårnappingen skjer ofte som en måte å håndtere uro, spenning eller stress på, og mange opplever en kortvarig følelse av lettelse etterpå.

Tilstanden regnes i dag som en psykisk lidelse innen gruppen obsessive-kompulsive og relaterte lidelser (OCD-relaterte lidelser). Det betyr ikke at alle med trikotillomani har tvangslidelse, men at tilstanden har flere fellestrekk.

Symptomer på trikotillomani

Det vanligste symptomet er flekkvis hårtap på en ellers frisk hodebunn. Områdene med hårtap har ofte hår i ulik lengde fordi hårene er brukket eller nappet ut til forskjellige tider. Andre vanlige kjennetegn er:

  • flekkvis hårtap
  • avknekte hår i ulik lengde
  • normal hud uten betennelse eller arr
  • sterk trang til å nappe hår
  • gjentatt hårnapping som er vanskelig å kontrollere
  • lettelse eller ro etter hårnappingen

Noen napper hår bevisst, mens andre gjør det nesten automatisk når de ser på TV, leser, studerer eller sitter foran datamaskinen.

Hvorfor oppstår trikotillomani?

Det finnes ikke én enkelt årsak til trikotillomani. Tilstanden skyldes trolig en kombinasjon av biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer. Hos mange utløses eller forverres hårnappingen i perioder med:

  • stress
  • angst
  • uro
  • kjedsomhet
  • konsentrasjonsarbeid
  • sterke følelser

Noen opplever perioder uten symptomer, mens andre har tilbakevendende episoder gjennom flere år.

Hvem rammes?

Trikotillomani kan oppstå i alle aldre, men starter oftest i barndommen eller tidlig i tenårene. Tilstanden forekommer hos både kvinner og menn, men diagnostiseres oftere hos kvinner i voksen alder.

Mange opplever skam knyttet til hårnappingen og søker derfor ikke hjelp. Tilstanden antas derfor å være mer utbredt enn det statistikken viser.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og en klinisk undersøkelse. Legen eller hudlegen vil først utelukke andre årsaker til hårtap, som blant annet:

Ved behov kan det tas hudprøver eller utføres andre undersøkelser for å utelukke andre sykdommer.

Behandling av trikotillomani

Behandlingen tilpasses den enkelte og har som mål å redusere eller stoppe hårnappingen. For mange er kognitiv atferdsterapi, og spesielt en metode som kalles Habit Reversal Training (HRT), den mest effektive behandlingen. Her lærer man å kjenne igjen situasjonene som utløser hårnapping og utvikle nye strategier for å bryte vanen.

Noen kan også ha nytte av oppfølging hos psykolog eller psykiater, og i enkelte tilfeller kan legemidler være en del av behandlingen. Jo tidligere man søker hjelp, desto lettere er det ofte å bryte mønsteret.

Ofte stilte spørsmål om hårnapping

Ja. Trikotillomani regnes som en psykisk lidelse og tilhører gruppen obsessive-kompulsive og relaterte lidelser. Tilstanden handler om gjentatt hårnapping som er vanskelig å kontrollere.

Ja. Hos de fleste vil håret vokse tilbake dersom hårnappingen opphører og hårsekkene ikke har blitt varig skadet.

Ved langvarig og kraftig hårnapping over mange år kan enkelte hårsekker bli permanent skadet, men dette er mindre vanlig.

Nei. Alopecia areata er en autoimmun sykdom, mens trikotillomani skyldes gjentatt hårnapping. Begge kan gi flekkvis hårtap, men årsaken og behandlingen er forskjellig.

Mange opplever at hårnappingen forverres ved stress, angst, uro, kjedsomhet eller i situasjoner som krever konsentrasjon. Utløsende faktorer varierer fra person til person.

Ja. Tilstanden starter ofte i barndommen eller tidlig i tenårene. Tidlig oppfølging kan gjøre det lettere å bryte vanen og begrense hårtapet.